Det er i og for seg forklaringen på begrepet Champagne, men hva er det mer som gjør denne boblende vinen så spesiell, og hvorfor skal den koste så mye mer enn andre musserende viner?

Det er mange forklaringer til det. For eksempel er det en mektig kvalitetsbevarende lovgivning i Champagne og produksjonsmetoden er kostbar. Druene, flaskene, korkene, produksjonsmetoden og lagringen bidrar til en høyere pris for å nevne noen faktorer.

Kalk – en viktig faktor

Den kalkholdige jordsmonnen er av stor betydning for smakskarakteren på champagne. En stor fordel med den kalkholdige steingrunnen er også de kilometerlange gangene og enorme kalkkjellerne som en gang i tiden blev gravd ut av romerne. Noen av kjellerne ligger flere titalls meter under bakken og den konstante temperaturen på ca 10 grader året rundt passer utmerket for lagring av de millioner av flasker champagne som ligger der til modning. Gjennom å avlegge en tur til byen Epernay og Reims kan man besøke mange av de store champagnehusene. Når spaserturen fører deg videre gjennom byens lett travle miljø er det minst sagt fascinerende å tenke på at der under deg, et par meter under bakken, ligger det champagne på rekker og rad, kilometer på kilometer. Millioner av flasker med boblende champagne som bare venter på å modnes før de skal vekkes til live rundt omkring i verden.

Champagnens historie

Historien om champagne går langt tilbake i tid, men det er usikkert når den første champagnen så dagens lys. Man vet dog fra historien at årsaken til boblene var klimaet. De kalde vintrene sørget ofte for at gjæringen stoppet, men med vårens varme våknet gjæringen til live igjen og bidro til utvikling av CO2 i flasken. I begynnelsen så man på dette som et problem fordi flaskene hadde en tendens til å eksplodere. Man ønsket rett og slett ikke bobler i vinen til å begynne med. Etter hvert, etter utallige eksperiment og bytte til sterkere glassflasker samt forståelse om hva som faktisk skjer under gjæringsprosessen, utviklet mange sansen for denne boblende vinen.

Mange kjente navn har bidratt med utvikling og produsering av champagne slik vi kjenner den i dag. For eksempel har munken Dom Perignon (1638-1715), fått en stor del av æren for den kvalitative utviklingen av champagne. Mange tror att han er personen som oppfant champagnen, men det er det altså ikke. Han utviklet arbeidet i vinmarkene og var banebrytende på å lage kvalitetsviner. Mange av hans eksperimenter er i dag allmenn praksis i dagens fremstilling av champagne. For eksempel arbeidet han med å blande viner fra forskjellige landsbyer og vinmarker for å skape kompleksitet og mangfold.

Mange kvinner med sterk personlighet har også preget champagnehistorien. En av dem er Barbe-Nicole Ponsardin. Hun giftet seg 1798 med Francois Clicquot som da eide et champagnefirma. Hun var nysgjerrig av natur og interesserte seg tidlig for mannens forretninger. Da mannen døde var hun bare 27 år, men bestemte seg for å ta over ledelsen i firmaet. Hun klarte med sin enorme handlingskraft å forvandle firmaet til et fantastisk champagnehus og døpte huset til ”Veuve Cliqout”, oversatt til norsk som ”Gul Enke”.

Madame Clicqout tok seg raskt an problematikken rundt det at vinene var uklare av bunnfallet etter gjæringsprosessen på flaske. Den driftige kvinnen sagde huller i en kjøkkenbordplate. I hullene plasserte hun flaskene med bunnen opp, og dreide de systematisk slik at bunnfallet etter hvert samlet seg i flaskens hals. Flasken ble så dyppet i en iskald veske slik at innholdet i flaskehalsen frøs til is. Det høye trykket i flasken skøyt isproppen ut og dermed også bunnfallet. Alle champagnehus begynte å bruke disse skråstilte trebrettene (pupitre) som hun utviklet, og den dag i dag brukes denne metoden for å dreie bunnfallet ned i flaskens hals, i hvert fall for flasker på over en liter og en del prestisjechampagne.

Åpning av en flaske champagne

Mange liker å sprette champagnen med den klassiske ”popp!”-lyden og det kan sikkert passe i noen anledninger, men du risikerer å miste en del champagne som fosser ut. Derfor kan det være lurt å vite hvordan man gjør en elegant og stilfull åpning isteden.

Først må du håndtere flasken varsomt før åpning. Flasken inneholder seks atmosfærers trykk og det kan være lurt å ha det i tankene når du skal begynne.

La flasken ligge nesten vertikalt i dine hender. Hold et fast grep rundt halsen på flasken og tommelen over korken, mens du dreier på flasken i bunnen med den andre hånden til du kjenner at korken forsiktig løsner. Hold igjen på korken og la den løsne av trykket så sakte som mulig. Lyden som da kommer skal visstnok kunne sammenlignes med en fornøyd kvinnes sukk. Vel, det må bli opp til hver man eller kvinne og avgjøre det kanskje.

Det finnes også en annen, mer festlig måte å åpne champagnen på og det kalles for sabrering. Dette innebærer at du åpner champagnen med en sabel og dette kan virkelig bli festens høydepunkt! Dette er en skikk siden Napoleons tid der legenden forteller at Napoleon med sin hær kom ridende på hest gjennom Champagnes gater og feiret sine seire med champagne. De svingte sabelen over flasken og korken spratt av.

Ikke fortvil hvis det ikke lykkes første gangen. Det kan være lurt å trene sabrering på et par flasker før du ønsker å imponere på selskapet. Husk at øvelse gjør mester og tenk så mye deilig champagne du kan nyte underveis.

Foto: Veuve Clicquo